Om oss

Sesongens prosjekt

Følg oss på Facebook


2014 / 2015 hva skjedde?

Året 2014/2015 har vært veldig spennende.

Dette spille året har vært fylt med, glede, spenning, sol, varme, konkurranse og dirigent bytte. 

Høsten 2014 dro vi på tur til det store utland, nemlig Spania. Rettere sagt Calella. Der deltok vi på en musikk festival i Oktober. Oktober fest. Det var en fantastisk opplevelse. Med sol og over 25 C gjorde det ikke så mye at vi så og si bare spilte på kvelden. Rena Janitsjar var også i Calella. Det var en så vellykket tur at den turen skal tas igjen neste år. i 2016

 



Så var det duket for en forrykende konsert hvor trad. norsk møter engelsk queen. En konsert fylt med gode sang låter og god underholdning. 



Så kom desember. Og tradisjonens tro, spilte ØMK opp til julegrantenninger. Og den årlige julekonserten. 

Julekonserten ble holdt i Grønland kirke sammen med Østerdølenes lag. Og vi tok farvel til vår dirigent Lars Espen for denne gang. 



Så kom 2015 og et halvår fylt med all slags forventning. 

Og for første gang i historien skulle ØMK delta i NM og 7 divisjon. Korpset øvde og øvde, hadde til og med seminar med alvor i. Og korpset har noen dyktige musikere som blomstret frem og opp. 

Vi endte opp på en feirende 4 plass og solist prisen til saksofongruppa vår. Dirigert av Tom Erik Antonsen. Tusen takk.



17 mai. 

En dag hvor ØMK løper maraton gjennom Akershus og Oslo.

Vi startet den våte dagen på Fjellhamar. Da vi ankom oppmøte sted, sto det to blide solstråler med noen edle dråper og ventet på oss. Litt varme i kroppen var godt.  Dette var morro. 

Gjennom denne nationale dag spilte vi på Fjellhamar, Rolvsrud stadion med avmarsj til Rasta skole, borgertog for Maridalen skole og en runde rundt Stigenga borettslag. 

Så etter en lang dag med regn, edle dråper og slitne lepper og hender var det godt å bruke 17 mai kvelden med bena høyt.



Vi avsluttet sommer halvåret med en tur til Bad Bramstedt. 

I år var vi utrolig heldig med været. Vi hadde opptil 36 grader og SOL. 

Vi spilte to konserter i festival teltet og to konserter ute. Oppmarsj og en lengere marsj runde hvor alle korpsene og landene ble presentert. Vi hadde med oss Per Gjermund Storrø som dirigent. Tusen takk.





Det var det som skjedde i 2014 / 2015 sesongen. 

En ny sesong starter igjen den 26 august og med en ny dirigent Erlend. 

Og en spennende høst med ØMK¨s melodi grand prix. 

Vi ses og høres. 

Drømmekonserten



For noen uker siden ble Østerdølenes musikkorps i Oslo, invitert av Haugen skolekorps til å spille konsert. Vi takket selvfølgelig ja. Det er ikke ofte en blir invitert til å spille en drømmekonsert sponset av Norsk Tipping og NMF. Haugen skolekorps teller i dag 40 medlemmer fordelt på hovedkorps, aspirantkorps og Drill tropp. Korpset jobber mye med rekruttering og får stadig nye medlemmer. Det faller jo alltid noen fra men jevnt så vokser korpset. Korpset sitt fokus er spilleglede, hyggelig sosialt samvær og trygghet. De har medlemmer fra forskjellige kulturer og det gjør korpset automatisk til et sosialt korps. Årets høydepunkt blir nok sommerturen til Hvaler hvor de da skal på en god gammeldags korpstur. Da skal de sove på skole, bade, grille og ha det utrolig moro. Sånn som de pleier å ha det. Karina Smedholen Olsen som er leder for korpset sier også at konserten søndag 2/3 blir også et høydepunkt for mange i skolekorpset. Drill troppen har deltar i flere konkurranser og sesongen avsluttes med NM i Trondheim i juni. Det er fastelavensøndag på konsert dagen, men hvorfor ikke avslutte bolle med krem spisingen med noen timer på Rommen Scene!?! Skrevet av Lindsay Blake

Den neste!

Er ikke helt lett å ta over for en som virkelig kan skrive. Da vi i korpset fikk spørsmålet om det var noen som ville ta over for Anne Beate, tenkte jeg hvorfor ikke. Jeg er ingen forfatter eller blogger men lover at jeg skal gjøre mitt beste.

Ømk har masse å se frem til dette året. 2014 blir et år fylt med royalty og kjent musikk.

Vi starter året med et forrykende show på Hamar den 22 mars. Og der håper vi jo at så mange som mulig vil komme for å spille og høre på. Det blir jo selvsagt en fest vi sjeldent glemmer etter konserten. I fjor var det første gang Hamar åpen startet i regi av ØMK. Vi mener det var en suksess i fjor, hvor vi ble kjent med noen gamle og nye korps i nærområdet. Igjen i år håper vi at vi kan få nye musikkvenner som kan resultere i fremtidige samarbeid.

De første øvelsene etter jule og nyttårsferien har vi spilt en del nye stykker, spennende og kjente stykker. Vi må jo prøve litt for å finne ut av hva som kan brukes til et royal variety show. Jeg personlig gleder meg masse til Hamar Open.
En ser jo også i pausen og under øvelsene at mine musikkkolleger trives med musikken vi skal spille.

Blir spennende å se og å høre hva de andre korpsene som kommer på Hamar Open gjør ut av invitasjonen.



Skrevet av Lindsay Blake

Vær så god neste!

I to år har jeg hatt gleden av å rapportere om ØMK sitt indre liv og virke. En udelt glede. Bloggen har blitt lest av mange tusen, og Østerdølenes musikkorps i Oslo er ikke lenger en dypt bevart hemmelighet :)

Et av målene med bloggen har vært å ta med leseren inn i kulissene, og vise hverdagen, gleden, alle de magiske øyeblikkene som gjør at mange tusen nordmenn har denne hobbyen gjennom et langt liv. Rett og slett drive litt folkeopplysning om de 364 andre dagene i året som ikke er 17.mai. Jeg syns vi langt på vei har klart det.

Skal man rapportere fra kulissene må man selvsagt befinne seg der selv. Når jeg nå har tatt en pause, og ikke lenger er en del av det indre livet i ØMK, er det naturlig å sende stafettpinnen videre.

Tusen takk for meg! Det har vært veldig moro å få utløp for skrivekløen gjennom bloggen, og engasjementet og aktivitetsnivået i ØMK har gjort det enkelt å holde den oppdatert. Jeg ønsker nestemann lykke til med oppdraget.

Anne-Beate

Sees vi i Elverum eller på Koppang?

Vi er i mål, men heldigvis ikke ved veis ende. Etter en vellykket premiere her i Oslo, er vi klare for Østerdalen. Du kommer vel?

Ta en titt på disse to minuttene, og finn ut om det frister med mer. Vi kan i hvert fall garantere en korpsopplevelse langt utenom det vanlige :)


 
Velkommen!

Er det itte frisører her i byen hell??

Ho mor hass Guren, a Petrine, blir direkte opprørt over det synet ho møter  i hippiekollektivet. Det var da ikke slik døm så for seg framtida til sønnen sin....


(Mor Petrine er slett ikke imponert over hvordan Guren ser ut.)

På lørdag er det alvor, og nå må de siste detaljene på plass. Sceneskifter, kostymeskifter og ikke minst det musikalske. Vi er jo tross alt et korps selv om vi gjør vårt beste for å skjule det :)


(Maja og Guren har mer enn en diskusjon på tomannshånd i kollektivet.)

Verken musikkvalg eller fremtreden er spesielt tradisjonell, og mye av musikken vi spiller er spesialarret for oss. Jethro Tull og Pink Floyd er ikke akkurat hverdagskost på norske korpskonserter. Derfor har målet hele tiden vært å tilby publikum en korpsopplevelse helt utenom det vanlige.

I morgen braker det løs. Kveldens generalprøve viste heldigvis at målet absolutt er innen rekkevidde. Når scenelyset slås på, og vi kjenner lukten av sagmugg, gir vi alt for å underholde nettopp deg.


(Glade hippier i fri flyt.)

Vil du møte Guren, Petrine og Maja live? Da må du finne veien til Kanonhallen på Løren i morgen. Det er der det skjer. 9.november kl 18:00. Presis!

Ride on Guren....ride on....

Det virket så lenge til i januar, og i juni også for den saks skyld. Plutselig er det bare noen få uker før vi igjen skal gjøgle og spille oss gjennom en helaftens forestilling. Guren, Maja og hippiene er klare de, og snart er vi det også.

I kveld ventet første gjennomkjøring med teater. Som manusforfatter er det ekstra morsomt å se at ideene og teksten blir levendegjort på scena. Å høre at de andre ler på de stedene det er tenkt at de skal le, og ikke minst se hvordan medmusikantene mine tolker rollefigurene og gjør dem levende. Tror jammen publikum har nok en underholdende kveld i vente!


(I år har vår eminente klarinettist, Per Kristian Lundin, tatt på seg jobben som forteller. Alt tyder på at det er rett mann for oppgaven!)

Musikken har vi jobbet med gjennom hele året, men det er disse siste ukene at alle detaljer skal på plass. Nesten alt som (forhåpentligvis) virker impulsivt og enkelt, er nøye planlagt og innøvd. Spillegleden og det gode humøret trenger vi heldigvis ikke å øve på for å få til :)


(Leder Siri Viken, og trombonist, arrangør og vikardirigent Olav Hagen leder an i demonstrasjonsropene.Med stor overbevisning.)

I år er det hippietida det handler om. 60- og 70-tallsmusikken blir presentert i følge med en utfrika østerdøl som flytter til storbyen. Der møter han noen enda mer utfrika hippier pluss en journalist som forviller seg tilbake fra 2013. Hvordan skal dette gå?

Lurer du også på det, er det bare å møte opp på "Jippie møter Østerdøl!" Vi spiller i Oslo 9/11, i Elverum 15/11 og på Koppang 16/11. Peace and love :)

 

Elvelangs i rampelys

Det er ikke hver dag et musikkorps opplever at folk flokker seg rundt scena, klapper og synger med til musikken. I går hadde ØMK gleden av å oppleve dette da vi fikk lov til å åpne Elvelangs på Gullhaug torg i Nydalen. Det var noen hyggelige minutter i rampelyset.

Elvelangs er et årlig arrangement som foregår langs Akerselva. Alt lyset langs elva slukkes fra Frysja og ned til sentrum, og i stedet lyser flere tusen fakler opp stien langs elvebredden. Det er nesten noe magisk ved det å bevege seg i delvis mørke, og ikke vite hva som venter rundt neste sving. Kanskje er det et sangkor, et gedigent klokkespill eller til og med en flammesluker. Alt dette og mye mer kan en oppleve på turen langs elva denne kvelden, og alene er en heller ikke. Hvert år deltar nemlig mellom 30 000 og 40 000 personer på vandringen.


(Synthsaxen til Philip er et artig bekjentskap :) Her på gårdagens lydprøve.)

Publikum strømmer til de fem åpningsstedene, og klokken 20:00 er det fullt av folk. Slik var det også på Gullhaug torg i går der det stod en gjeng spente korpshippier klare til å underholde. Vi er i innspurten på hippieprosjektet vårt, forestillingen nærmer seg med stormskritt, og det er spennende å teste ut både musikk og litt teater på et ukjent publikum. Noen som ikke tilhører "fanklubben".  Ut fra responsen å dømme klarer vi fremdeles å underholde.

I går presenterte vi bare en liten smakebit, men 9.november venter en helaftens forestilling med mange flere låter og en egenskrevet story. Vi håper selvsagt at vi når hovedmålet med forestillingen "Jippie møter Østerdøl" : nemlig å underholde publikum på best mulig måte.

Derfor trekker vi oss tilbake noen uker for å finpusse de siste detaljene, men 9.november slås lyset på igjen i Kanonhallen. Vi er veldig klare for mer rampelys! 

Ett år med Østerdølenes Musikkorps

Hvert tredje år deltar ØMK på den internasjonale musikkfestivalen i Bad Bramstedt, og i fjor opplevde vi noe helt nytt. En ung dame fra arrangørkorpset kom bort til oss og lurte på om vi hadde plass til henne fra høsten av. Klart vi hadde! Østerdalen strekker seg som kjent over det meste av Norge så hvorfor ikke inkludere Tyskland også.

I morgen er det siste helg med gjengen for Yvonne, og her er hennes innlegg om tiden i ØMK.

 


For et år siden i Bad Bramstedt, Tyskland: ØMK spilte konsert på "Musikmeilen". Jeg, Yvonne 19 år gammel planla da å jobbe i Oslo som AuPair fra august -12, og hørte en super Caramba-konsert. Da visste jeg, det er dette musikkorpset, jeg vil spille med!

Alle i Bad Bramstedt husker ØMK nå: "Er det de, som hadde røde plastikktromboner og fine kostymer på seg?" JA, det var ØMK! Jeg snakket med lederen Christin og fikk kontaktdata. 2 måneder senere var jeg i Oslo, jobbet som AuPair og spillte med ØMK.

Nå har jeg bare noen uker igjen og jeg er veldig glad for, at jeg fant det beste musikkorpset i Norge! Den første konserten jeg var med på, var en Tyroler-konsert på Koppang. En Tyroler-konsert! Med typisk tysk musikk! Det var litt rart for meg, fordi jeg kommer fra Schleswig-Holstein, som ligger i Nord-Tyskland og der spiller man veldig sjelden ?Tyroler?-musikk. Men det var kjempegøy og alle prøvde å snakke tysk med meg. Jeg kommer aldri til å glemme "Hast du Sauerkraut in deiner Lederhose?" eller "Ich kauf mir lieber einen Tirolerhut" og "Rosamunde"

I høst hadde vi Caramba-konserten i Oslo. Det var en utrolig fin følelse å spille den musikken jeg hørte i Bad Bramstedt 2 måneder tidligere. Så flott! Etterpå fulgte juletrefester, den nye konsept "Jippie!" og bra fester på Hamar og Sørlandet. 17. Mai: Marsjere, marsjere... dessverre var været ikke så fint og det startet med regn, men så langt, var det greit (nasjonaldagen er en stor forskjell mellom Norge og Tyskland! Vi har en, men vi feirer den ikke!)

I fritiden min reiste jeg til Stavanger/Preikestolen ,og ble kjent med Oslo området og lærte norsk. Snart blir det tur til Elverum, den siste delen med ØMK. Jeg gleder meg veldig:)  ØMK er et veldig hyggelig musikkorps, som har hjulpet meg i gode og i vanskelige tider. Norge er kjempebra, men jeg hadde også veldig vanskelige situasjoner. Likevel vet jeg, at jeg kommer tilbake på ferie og kanskje for lengre perioder! Det er synd at jeg skal ikke forsette med Jippie-konserter til høsten, men de skal bli bra helt sikkert!

En stor klem til alle i ØMK for en deilig tid, og en "Hjertelig velkommen til Bad Bramstedt" i 2015! Jeg håper vi sees i Oslo før 2015 ;-)

Ha det bra!

Yvonne

P.S. Ikke glem "Ein Prosit, ein Prooohosit der Gemütlichkeit!" ;-)

Ekstremsportdagen.

Her om dagen kom programmet for 17.mai. Gjemt innimellom alle andre mer eller mindre viktige henvendelser i innboksen lå denne tilsynelatende uskyldige mailen merket "Program 17.mai". Som garvet i gamet er man ikke lenger så lettlurt, og kjenner verkende føtter og følelsesløse lepper lenge før vedlegget er åpnet. 17.mai som korpsmusiker er ekstremsport!

Oppmøte er 09:30 står det. På det tidspunktet har andre korpsvenner vært på beina i mange timer allerede. I det gamle korpset mitt (Elverum Janitsjarkorps) starter dagen med frokost klokken 06:00. Rundt bord med hvite duker spises det lekre snitter, og konjakk til morgenkaffen hører selvsagt med. Det er noe spesielt med å møte hverandre på dette tidspunktet med et "Gratulerer med dagen", og vite hva som ligger foran en. Jeg savner det!

Tilbake til Oslo. Programmet fyller en A4 side, og varer fram til 16:30. Nederst på arket står det: Vi har veldig lite tid på skole X, vær spesielt effektive her....Som om vi somler resten av dagen. Med korpsvenner over hele landet bet jeg meg merke i at Strinda ungdomskorps i Trondheim har felles lunsj i byen på nasjonaldagen. Det vil jeg tro er hyggelig. Lunsjen min den dagen blir nok en brødskive i bilen på vei fra et sted til et annet. Må bare huske å holde et godt tak i skiva:)  På en slik dag er fartsgrenser kun veiledende, og svingene kan fort bli litt krappe.

17.mai i Oslo er mye mer enn barnetoget på Karl Johan, og vi i ØMK tilhører "mer-delen". Vi spiller rundt om kring, og et av stedene vi er så heldige å få være er Maridalen. Du visste kanskje ikke det at bare noen få kilometer nord for Oslo sentrum ligger det ei lita bygd? Med 39 elever er det nok byens minste skole, men 17.mai-toget står det respekt av. Her er det hest og kjerre, blide unger og ei hel bygd som går bak oss på landeveien. Hvis det i tillegg er solskinn og fuglekvitter (ja, det er mulig å høre det oppe i Nordmarka) er livet bra. Vel framme på skolen blir korpset traktert på beste vis, og vi føler oss veldig godt ivaretatt. Nærmere hjemme kommer ikke en østerdøl i hovedstaden.

Etter en lang dag ville det sikkert vært naturlig å synke ned i sofaen, men nå er det vår tur til å feire dagen. Bedriver man ekstremsport, har man tross alt litt tæl.

Så når vi endelig sitter rundt bordet på et av byens vannhull og teller gnagsår nok en gang, er det i visshet om at vi har gjort en god innsats. Og hva skulle vi egentlig ellers ha brukt dagen til hvis vi ikke hadde spilt? Alle har vi bedrevet denne ekstremsporten fra barnsben av, og vet ikke om noe annet. Kanskje ønsker vi oss ikke noe annet heller:)

Jeg er ikke redd for å dø......

"Det kan like gjerne skje nå som senere. Jeg har ikke noe i mot det. Hvorfor skulle jeg være redd for å dø? Det er ingen grunn til det, alle må rusle en dag. Hvis du kan høre denne hviskingen er du døende. Jeg sa aldri at jeg var redd for å dø....."



Slik starter en av de nye favorittene mine på repertoarlista vår: "The great gig in the sky" av Pink Floyd. Med unntak av introen er dette en ordløs sang som kom ut i 1973 på albumet "The Dark side of Moon." Tydeligvis er jeg heller ikke så veldig original i musikksmaken min, for dette albumet lå på "Billboard Top 200" sammenhengende i mer enn 14 år! 

Låta er skrevet av Richard Wright, pianisten i Pink Floyd. Under innspillingen ble melodien bare kalt  "den religiøse sangen", og var i begynnelsen uten vokal. Mot slutten av innspillingsprosessen ble sangeren Clare Torry hentet inn for å legge på sang. Hun improviserte der og da, og har senere fortalt at hun forsøkte å etterligne et instrument. Uansett etterligning er det en mektig vokal.

Pink Floyd startet som innovative og nyskapende undergrunnsrockere før de ble et av verdens største og mest populære band. Vi i ØMK syns også vi er en smule innovative og nyskapende ved å spille denne låta:)

"The great gig in the sky" befinner seg langt utenfor standardrepertoaret for janitsjarkorps. Vi har aldri sagt at vi er redde for å gå nye veier.....

Hva er korps?


 

Den ene dagen i rampelyset nærmer seg med stormskritt, og folk flest får se det de tror er korpsenes høydepunkt. Håpet er at de en dag kan forstå at korps er så mye, mye mer!

En nøytral definisjon av ordet korps er at det er en gruppe musikere som  spiller sammen. I hvert fall er de ganske ofte samspilte:) Definisjonen sier derimot ingen ting om hva slags musikk et korps spiller. Og det er der folk flest har litt å lære.

For noen dager siden spilte jeg en klassisk korpskonsert hvor både Gustav Holst og Johan Svendsen stod på programmet. Anledningen var  Elverum janitsjarkorps sitt 90-årsjubileum, og jeg storkoste meg.

Til daglig er jeg midt i et hippieprosjekt. ØMK har kastet seg på den symfoniske rocken fra 60 og 70-tallet, og spiller spesiallagete arr på alt fra "Aqualung" av Jethro Tull til "The great gig in the sky" av Pink Floyd. Iført tidsriktige kostymer er vi ganske langt utenfor den rammen folk flest tenker at korpsmusikere befinner seg innenfor.

Det som likevel satte i gang disse tankene rundt hva et korps er, var en gjeng unge musikere fra Moelv skolemusikkorps. På fylkesmønstringen for UKM kombinerte de rap og tradisjonelle korpselementer på en måte få har gjort før dem. Og det var utrolig stilig!

Korps er nemlig akkurat like mangfoldige som folk flest. Folk flest, hvem er forresten det? I denne sammenhengen er det alle de som ikke er klar over at korps er så mye, mye mer enn det de hører 17.mai. Det er alle de menneskene vi må invitere på neste konsert slik at de får positive og uventete opplevelser, og ikke minst ny kunnskap om hva et korps er. Det fortjener både de og vi!

Det er på Hamar det skjer!

ØMK er godt i gang med Jippie-sesongen, og blir mer "hippiefisert" for hver uke som går. På lørdag er vi klare for vår første offentlige opptreden, og vi gleder oss veldig!


(
Disse, og mange flere, ønsker velkommen på Hamar. Foto:Jacob Noodt.)

All glede blir som kjent større når den deles, og til helgen deler vi i vei. Først og fremst med gjestene våre: Furnes og Veldre Musikkforening, Brumunddal Musikkorps, Gaupen Musikkforening og Moelv Musikkforening som alle bidrar med musikalsk underholdning.

I tillegg håper vi å kunne dele med dere som ikke skal spille, men som likevel tar dere en tur. Vi kaller arrangementet Hamar Åpen, og det er helt åpent for absolutt alle. Billetter kan dere kjøpe på Billettservice eller i døra på Sagbladfabrikken.

Ta deg en tur og opplev mye god musikk i selskap med hyggelige folk. Noe godt å drikke er det også mulighet for.

Velkommen!

Noen låter er enda finere enn andre.



Akkordene i begynnelsen er litt klønete (eller kanskje det skyldes visse mangler ved pianisten....), men så tar det av. Melodien flyter av gårde, og høyrehånda nyter å få spille en ordentlig melodilinje. Og ikke en hvilken som helst melodi. "A whiter shade of pale" er absolutt en av favorittlåtene!

Nå er jeg ikke alene om å være begeistret for debutsingelen til det britiske rockebandet Procol Harum fra 1967. Denne låta er faktisk den mest spilte sangen i britisk kringkasting de siste 70-årene, og sammen med Bohemian Rhapsody ble "A whiter shade of pale" kåret til tidenes beste britiske popsingel for noen år tilbake.

Kåringer er en ting, men daglig bruk er noe helt annet. Frasen "A whiter shade of pale" har langt på vei blitt en klisje, og lever nå sitt eget liv i det britiske språket. Stadig vekk dukker det opp ordspill basert på tittelen, og min favoritt så langt er : "A paler shade of Ale." En morsom ekstrabonus med å spille den symfoniske rocken vi jobber med i Hippie-prosjektet nå er nettopp alle historiene rundt musikken.

Artige fakta jeg kan tenke på bare jeg når det punktet at fingrene kan fristilles fra tankene. Om et par uker eller noe slikt:)

I disse Valentinestider......




Det hele startet ved en tilfeldighet, og det var ikke den store kjærligheten ved første blikk. Ikke desto mindre vokste det gradvis til et livslangt kjærlighetsforhold som nok vil vare til døden skiller oss ad.

Selvsagt har ikke alt vært like rosenrødt, og starten var ganske trøblete. Han jeg fikk utdelt i første omgang var langt fra frisk, og vi kan vel ikke akkurat si at vi fant tonen. Både han og jeg hadde et ganske begrenset register, og frustrasjonsutbruddene ble mange. Nestemann viste seg å være en betraktelig bedre partner, og sammen startet trompetvennen og jeg på den lange tidsreisen i korps-Norge.

Hva som er et godt forhold er det sikkert varierte meninger om, men jeg vil tro at trygghet, gjensidighet, vennskap, moro og litt spenning er faktorer vi kan enes om. Alt dette og mye mer får jeg i dette fantastiske forholdet som nå har vart i 34 år. I perioder har jeg vært "utro" og brukt tiden min på andre ting, men alltid med vissheten om at noe manglet. Ikke det at jeg var ulykkelig, jeg var bare ikke så lykkelig som jeg kunne ha vært.

30 000 andre voksne nordmenn er også i et tilsvarende kjærlighetsforhold. De pleier det sikkert i varierende grad, men at det preger livet deres, og også delvis definerer hvem de er, tror jeg ganske sikkert.

Så på en dag viet kjærlighetserklæringer føles det helt naturlig å sende en Valentineshilsen til korpsbevegelsen generelt og ØMK spesielt. Uten dere hadde livet absolutt ikke vært det samme!

Klare for telttur!

Riktignok er vi inne i en øvingsperiode nå, men det er ikke dermed sagt at man ikke kan gjøre litt ekstra ut av det.

I dag da medlemmene ankom Furuset, var ikke alt som det pleier. Plutselig satt alle på nye plasser, og ikke minst hadde vi utvidet lagerbeholdningen vår noe. Et Volkswagen-telt er jo noe et hvert korps trenger....


(Fine teltbilen vår som er ganske enkel å slå opp bare man er mange nok....)

Vi har begynt på langspurten fram mot Jippiefinalen, og her blir det mange artige stopp underveis. Den første stoppen er på Hamar midt i april, og selvsagt gleder vi oss til å spille og feste sammen med andre korpsfolk. Det er jo alltid veldig trivelig.


(Vi trivdes med nytt oppsett, og slagverkeren fant seg fort til rette i sentrum.)

Som nevnt tidligere har vi mange solister i ØMK, og flere kommer til. Etter flere år uten hornister, var vi så heldige at to flotte damer endelig plukket fram instrumentene igjen for et drøyt år siden. I kveld debuterte Irene som solist i Bridge over troubled water. For å si det slik: det var ikke mye trøbbel med den soloen :)


(Irene spiller kjempefint på hornet sitt!)

Følg oss videre, og før du vet ordet av det dukker vi opp der du bor. Vi sees!

Den fryktede og fryktelige senor Coronas



Vet du ikke hvem han er, sier du? Nå har du sjansen til å se ham.

Han dukker opp i andre del av "Caramba! Land i sikte!", og er nok et bevis på at vi har en svært allsidig og sporty dirigent. Ikke bare holder han ut med alle ideene våre, han deltar mer enn gjerne også!

Deltar gjør også alle andre i ØMK, noe som muliggjør prosjekter som Caramba, og det pågående Hippieprosjektet. Når 35 musikere kaster de fleste hemningene og løfter i flokk, da blir det moro da.

Syns du Carambaforestillingen var underholdende, kan du glede deg til november. Da hiver vi Guren ut i hippiemiljøet i Oslo på slutten av 60-tallet. Han dukker kanskje opp et sted nær deg også:)

Vi tåler et tilbakeblikk!

Selv om Caramba er et tilbakelagt kapittel, er det slett ikke så dumt å seg tilbake. Er faktisk rent trivelig:)

 

Nå når vi er i startfasen av et nytt prosjekt, gjør det ekstra godt å hvile litt på gamle laurbær. Så blir vi i hvert fall minnet på hva vi jobber fram mot....

Caramba! Land i sikte! var rett og slett kjempeartig. Heldigvis fikk vi festet opplevelsen på film, og her er det noen smakebiter fra forestillingen på Koppang. En komprimert utgave av første halvdel.

En ekstra takk til Reidun som tok på seg jobben som filmfotograf, mer eller mindre på strak arm, og med knapt et stuntkurs i hvordan kameraet virket. Resultatet ble riktig så bra, og hun sørget for mye bra råfilm man kunne redigere fra.

Gir del 1 mersmak, trenger du ikke vente så lenge på fortsettelsen. Plutselig er del 2 tilgjengelig også.

Syrerock på Furuset.



Det neste året skal ØMK spille hippiemusikk, men hva slags musikk er det egentlig vi skal spille. Hva kjennetegner denne musikken?

Tidsmessig er det enkelt nok å plassere musikken. Vi snakker om slutten av 1960-tallet og første halvdel av 70-tallet. Likevel er det langt fra all musikken fra denne perioden som kan defineres som hippiemusikk. Ergo må man bruke noen andre kriterier, og finne ulike spesifikke kjennetegn.

Det meste av hippiemusikken vokser fram fra tradisjonell rock, men blir også påvirket av jazz. Det vokser fram en mer avansert og mer eksperimentell rockemusikk som trekker til seg svært dyktige musikere. Folk som tidligere hadde valgt jazzen på grunn av musikalske utfordringer.

Symfonisk rock, eller syrerock, er sekkebetegnelsen på mye av hippiemusikken. I denne musikken er det mye lyd og gitareffekter. I tillegg er det uvanlige taktarter, lange improvisasjonsrekker dukker opp, og låtskriverne blander inn andre musikkstiler. Ei låt hvor flere av disse elementene gjør seg gjeldende er i Aqualung av det progressive rockebandet Jehtro Tull. Ei låt som selvsagt står på spillelisten til ØMK.

Vi har lagt ut på tur i et forholdsvis ukjent musikalsk landskap for mange av oss. Så langt lover det godt, og vi håper dere følger oss helt til mål:)

Jippie for Hippie!



(Takk til festsjefhippie Philip for strålende forberedelser.)

I en tidsriktig ramme av røkelse, vannpipe og "hasjipan" i sølvpapir oppstod i går kveld et nytt korps: ØMK anno ca 1970. En utgave vi skal leve med det neste året, og mye tyder på at det vil bli et godt liv.

Årets kick off var passende nok omdøpt til Fuck off, en tittel som for øvrig har ført en del infomail rett i mappen for søppelpost de siste ukene:) I går kveld var det altså klart for den offisielle åpningen på Hippieåret, og kreativiteten skulle få utløp. Både når det gjaldt bekledning og innhold.


(Peace and love)

Høye på røkelse og med litt flytende innabords formelig fløt det av kreativitet rundt bordene. Oppsummeringen etter en halvtimes gruppedrodling viste at det er i hvert fall ikke ideene det skal stå på!


(Dette er "uniformen" vår det neste året.)

På onsdag starter den musikalske prosessen, og de neste ukene og månedene skal vi legge grunnlaget for noe vi håper blir en kjempesuksess.


(Hippielykke)

En ting kan du være sikker på: du vil få høre og se mer av Jippie-prosjektet her inne den nærmeste tiden. ØMK gjør ikke ting i stillhet:)

Make love, not war. Jippie!

Det neste snaue året er det "love and peace" det handler om i ØMK. Vi forflytter oss tilbake til 60-tallet, og tar Guren med oss.

 

1960-tallet  var en turbulent periode med både kalde og varme kriger. Europa var fysisk delt i to, i Vietnam raste en brutal krig og i USA ble folk som Kennedy og King brutalt myrdet. Med dette som bakteppe vokser det frem en reaksjon fra ungdommen. En protestbevegelse. Hippie blir et begrep.

Hippiebevegelsen ble utgangspunktet for en omfattende kunstnerisk nyskapning, spesielt innen musikk, og denne musikken er det vi i ØMK skal utforske det neste året. Selvsagt skal vi ikke bare spille. Vi skal lage nok en forestilling hvor vi kombinerer musikk og skuespill, og med nye sprell håper vi å kunne underholde og engasjere publikum. En del av musikken er allerede klar, og denne låta er en av mange vi skal kose oss med de neste månedene.

I morgen kveld går startskuddet. Kledd i våre beste hippieantrekk møtes vi for å planlegge Guren sitt opphold i hippie-Oslo på slutten av 60-tallet. Akkurat det blir neppe kjedelig verken for han eller oss!

Så går vi rundt om en....

Når folk flest pakker vekk julepynten, dukker Østerdølenes nisseorkester opp. Den kommende uka er det høysesong for juletrefester, og i dag gikk startskuddet.


(
Østerdølenes nisseorkester på årets første oppdrag. Foto: Marte Sjøvik)

Årets første, og ofte hyggeligste juletrefest, er i regi av autismeforeningen i Oslo. Alle unger er glade på juletrefest, men de største og mest spontane gledesutbruddene fikk vi nok i dag. Herlig!


(Det er ganske underholdende å se på folk som leker. Foto: Anne-Beate Stenstøen)

I år har vi en gjestespiller fra Bad Bramstedt i ØMK, og hun var litt spent før dagens jobb. De har nemlig ingen tradisjon for juletrefester i Tyskland, men etter endt jobb var Yvonne enig med oss andre: dette er slett ingen ille måte å tjene penger på.


(Sangen Ramsamsam er ikke lært på en dag....Yvonne kom etter hvert inn i det:) Foto: Anne-Beate Stenstøen)

Etter en intens uke i nisseantrekk, foretar vi et sceneskift på lørdag. Da bytter vi ut nisselua med pannebånd og slengbukser, og hiver oss ut i årets hippieprosjekt. Jippi!!

Måtte 2013 bli like bra!

video:ømk 2012


Dagen derpå er det rom for ettertanke. Kanskje lurer du litt på hvor det egentlig ble av 2012? Er du ØMK-er kan du bare ta en titt på lysbildeserien, og deler av 2012 vil garantert falle på plass:)

Tradisjon eller galskap?

Julegrantenninger er nok en blanding av begge deler. I hvert fall så lenge de foregår i Norge i desember..... At de finnes i mange utgaver er dessuten hevet over en hver tvil.

I løpet av årene har ØMK spilt under de fleste forhold. Noen ganger har det regnet så mye at vi har hatt tømmepause. Av instrumentene. Mens andre ganger har vi bokstavelig talt frosset fast.

På søndag var vi farlig nærme den siste varianten. En temperatur ned mot minus 10 og tre timers spilling i friluft er helt klart en utfordring for både messing og treblås. Utstyrt med rødsprit kastet vi oss ut i det, og kom overraskende helskinnet gjennom. Riktignok var vi sjelden helt fullt band utover ettermiddagen ettersom det alltid var noen på opptining, men litt svinn må man regne med.


(På første spilling i Englegården,Torshov. Foto: Folke Nilsson)

Arrangørene hadde heldigvis tatt forhåndstipsene på alvor, og alle steder knitret det trivelig i bål. I tillegg til å gi varme, var disse også fine til å tine opp messinginstrumenter over. Grillet walthorn var en populær variant:)

Galskap eller ikke, julegrantenninger er definitivt tradisjon, og neste år er nok ØMK på plass igjen. Østerdalsnisser gir seg ikke så lett!

Et stort forbilde har gått bort.

I forrige uke kom den triste beskjeden om at det kanskje viktigste bindeleddet mellom jazzmiljøet og korpsmiljøet i Norge ikke lenger var blant oss. I den forbindelse har ØMK sin arrangør, komponist og trombonist Olav Hagen skrevet noen ord.

Helt fra jeg i tenårene for alvor ble interessert i å spille trombone, og oppdaget jazz og jazztrombonister har Frode Thingnæs vært et stort forbilde for meg. Torsdag døde han, 72 år gammel.

Da jeg som 16-åring var på min første jazzklubb på Oscar i Elverum og hørte Frode Thingnæs Quintett med et stjernelag av norske jazzmusikere, ble jeg frelst.  Unge Hagen, medbrakt 4-kanals mixer og spolebåndopptaker, fikk et bra opptak av hele denne "session". Denne tapen er fortsatt noe av det fineste jeg eier, og jeg tar den fram fra tid til annen for å mimre. Frode briljerer i kjent stil med sin teknikk og sine særegne kor-linjer. Han "doodler" og koser seg i sine egne låter og standardlåter. En tre timers leksjon i improvisasjon og intonasjon på trombone.

Jeg har hatt gleden av å ha Thingnæs som instruktør og bandleder ved et par anledninger, og husker at jeg som 18-19 åring våget meg frempå med et spørsmål på hvordan han kunne spille så rent i høyden på trombone. Svaret kom kontant, men godslig fra den store mester: "Spell mer!"

Thingnæs ledet også prosjektstorbandet under Festspillene i Elverum. Her var det en fin trombonerekke forsterket med to horn. Rekka låt fint, og Thingnæs utbrøt: "Folkens, det er bedre med en B7 akkord i en trombonerekke enn en dårlig orgasme."

Som amatørtrombonist, amatørarrangør og amatørkomponist har Frode Thingnæs alltid vært, og vil alltid være et stort forbilde for meg. Hans komposisjoner og arrangementer vil leve videre i jazz, storband, teater og korps- sammenheng til glede for oss og kommende generasjoner.


(
Frode Thingnæs dirigerer ØMK på Det Norske Teateret.)

Opp gjennom livet har altså våre veier krysset hverandre noen få  ganger, også sammen med ØMK. På en tilstelning på Det Norske Teateret til minne om Kjell Aukrust, dirigerte Thingnæs ØMK i sin egen "Solan Gundersens Honnørmarsj"

 

Vinylplaten Night  Sounds fra 1978 som gjorde stort inntrykk på meg, synliggjorde Thingnæs for et større jazzpublikum. Den holder fortsatt mål som en fremragende jazz plate.



Spill basun sammen med de andre der oppe, Frode. De trenger noen til å legge på den siste 7-ern eller 9-ern.

trombolav

 



 

 

 

Ett år i ØMK sin tjeneste.


(Kom. kom.... Foto: Ingar Ramsberg)

I går rundet bloggen vår ett år. Forhåpentligvis et år som har vært til både glede og nytte.

Bloggen ble startet som en del av et rekrutteringsprosjekt, og hovedtanken var at skal vi rekruttere noen må de jo vite hva de rekrutteres til. Alt for mange korps i Norge jobber i det stille, men heldigvis er ikke ØMK lenger en av dem! Vi gjør absolutt vårt for å fortelle verden hva vi holder på med, både gjennom bloggen, og ikke minst Facebook.

En blogg kan fungere som et tveegget sverd. Det er et fantastisk medium med jevnlig aktivitet, men lite er tristere enn en blogg som aldri blir oppdatert. Heldigvis er det en ren fornøyelse å være bloggansvarlig for ØMK:)  Vi har et aktivitetsnivå og et engasjement som gjør det lett å finne noe å skrive om. Synlighet er faktisk totalt avhengig av aktivitet. Skjer det lite, er det heller ikke noe å fortelle om. Det er så enkelt som det. Så takk til en fantastisk gjeng som tar ansvar for sin egen hobby, og alltid er like positive til å bruke fritiden sin på korpset vårt. Dermed får det medlemmet med mest skrivekløe også litt å gjøre.

Noen fakta kan jo være på sin plass. I løpet av det siste året har det vært 83 innlegg på bloggen (dessverre bare ett av en gjesteskribent, så her har vi litt å gå på.....) Vi har hatt ca. 12 000 sidevisninger, noe som litt forsiktig regnet betyr at omtrent 4000 ganger har noen gått inn på bloggen. Åtte ganger har bloggen vært på forsiden hos NMF, i tillegg til egne nyhetsoppslag de har gjort om oss, særlig i forbindelse med NM. Vi har rett og slett blitt synlige i korps-Norge!

En korpsblogg vil alltid være et speilbilde av aktivitetsnivået og medlemmenes innsats. Derfor syns jeg vi kan gi oss selv en ekstra klapp på skulderen for det vi har fått til det siste året. Lenge leve ØMK!

Og så har vi lagt til kai...



Alt har en ende, også vanvittig artige korpsprosjekter. Etter å ha levd nærmere ett år med Caramba, er det på tide å gå videre.

I går kveld var det oppsummering og ettertanke, og spørsmålet var om vi hadde  nådd de tre delmålene vi satte oss for snart ett år siden.

Få andre korps i landet, om noen, har så mange solister som oss. Her spretter det opp folk i alle rekker og drar soloer både med, men faktisk helst uten, noter. I tillegg er flere av musikerne også dyktige sangere. I løpet av Caramba har flere stått fram, og nå er 60% av medlemmene habile solister. Ergo har vi fremdeles litt å gå på, målet bør jo være 100!



(Lars Erik er en av mange som gjør mer enn å bare sitte rolig på stolen sin og spille:) Foto: Torun Viken/Sector Media)


Rekruttering var en annet delmål, og dette anser vi som oppnådd. Med ti nye medlemmer, til og med fra utlandet (Østerdalen er som kjent veldig stor) er vi et korps i vekst. Likevel har vi absolutt plass til flere, særlig på slagverk og bass.

Det siste delmålet var å ha det moro, og som Mr.Caramba him self, Olav Hagen, så fint uttrykte det: "Akkurat det er jo for barneskirenn å regne i ØMK." Vi lever fullt ut etter mottoet om at man får ikke mer moro enn man lager selv, og du verden hva vi klarer å stelle i stand. Til glede både for oss selv og publikum.

Det skal ikke stikkes under en stol at vi nok fikk litt knapt med tid fram til forestillingen i høst. Når vi allikevel kom i mål med noe vi absolutt kan være stolte av, sier det mye om hvilket potensiale som ligger i denne gjengen her. Her er det så mange kreative og praktiske krefter å øse av at vi kan få til akkurat det vi vil! Klarer vi samtidig å beholde det gode lagspillet og tenke VI i stedet for jeg, har vi mye moro å glede oss til.

Derfor gjør vi som Guren ville gjort; kaster glasset og hiver oss og han ut i nye eventyr. Nå er rammene hippietida i Oslo, og alt den har å by på for en sindig østerdøl i gang med studiene. Gled dere!

90-årslag.

På lørdag feiret Østerdølenes lag i Oslo 90 år, og ØMK var selvsagt tilstede.

Østerdølenes lag i 2012 er ikke det samme som i 1922, og kanskje nettopp derfor lever laget nesten i beste velgående. I dag skjer det meste av aktivitetene i de ulike særlagene slik som musikkorpset, og hovedlaget fungerer som en paraply vi kan søke under ved behov. På lørdag var behovet der, og vi feiret 90 år ut i de små timer.

Etter ordensutdeling var det klart for de kulturelle innslagene. Først ut var mannskoret, og etterpå var det korpset sin tur. Vi spilte et knippe latinlåter fra Carambaprosjektet vårt, og publikum så ut til å trives.

 
(Vi takker for oss med Østerdølen, vår egen marsj skrevet av Leiv Flisnes. Foto: Reidun Stenbakken.)

Østerdølenes minnefond skal i følge statuttene arbeide for å fremme og støtte kulturelle og sosiale aktiviteter i Østerdalen. Begrunnelsen for utdelingen denne gangen var nettopp et høyt aktivitetsnivå både her i Oslo og oppover Østerdalen. Gleden var stor da den verdige vinner viste seg å være oss, ØMK! Sjekken på 10 000 kommer svært godt med når vi skal kaste oss ut i et nytt prosjekt etter jul.

 
(Leder i ØMK, Christin Fiskvik smiler fornøyd når hun mottar sjekken fra æresmedlem Halvard Sletten.Tusen takk! Foto: Ingar Ramsberg.)

Østerdølenes lag har vært i kontinuerlig utvikling, og for 40 år siden skrev Ola Jonsmoen en artikkel han kalte: Å være østerdøl i 1972. Der skriver han blant annet: "Vi er beint ut sagt ikkje dei same menneska vi, som dei som var østerdølar for 50 år sia. Vi må vedgå det." Mot slutten av samme artikkel spør han: "Er vi villige til å ta ansvaret som naturleg hører med når vi no eingong definerer oss som østerdølar?"

Så langt har ØMK tatt sin del av ansvaret på de fleste områder, og som det yngste særlaget har vi planer om å være med lenge ennå.

Magiske øyeblikk!

Vi hadde både håpet og trua, men sikker på suksess kan man aldri være. Desto deiligere er det når publikum klapper og ler, og alt blir slik vi bare hadde turt å drømme om. Slike øyeblikk er magiske, og i går varte "øyeblikket" en hel forestilling.

Med Ivar Nergaard som forteller, kunne eventyret om Guren starte. Han som bare skulle finne Nesoddbåten, men som endte opp på et frakteskip med kurs for Cuba. I Havanna er fristelsene mange, ikke minst når det kommer til damer og brennevin.

 
(Er ikke lett for en østerdøl å motstå ei slik dame! Siri som litt tvilsom dame, og Hans Petter som Guren. Foto: Kjetil Steffensen)

Det blir jo så rent for mye på Guren, og stakkaren ender opp som akterutseilt. M/S Cuba Libre er ikke ventet tilbake før om to måneder, og etter et ublidt møte med noen lokale kjeltringer kan ikke akkurat livet kalles lyst. Kanskje den søte damen kan være til hjelp?

 
(Lars Erik/Guren synger Flickan i Havana, mens flickan selv følger nøye med. Foto: Torun Viken)


Den søte damen viser seg å være et heller usikkert kort, og Guren må finne en måte å tjene til føda på.

 
(Folke som Guren prøver etter beste evne å oversette for Jacob predikant. Foto: 
Kjetil Steffensen)

Etter å ha oversatt for en vekkelsespredikant, er det nokså klart for alle at oversetter ikke er noe Guren bør satse på. Redningen blir en jobb som havnesjauer.

 
(Hyggelige kollegaer er ikke å forakte:) Asle, Trygve og Phillip som havnesjauere, og Ingar som Guren. Foto: 
Kjetil Steffensen)

På baren CopaBanana jobber Maria, og hvem kan vel motstå en sydlandsk skjønnhet?


(Guren/Phillip og Maria/Hanna er sååå forelsket, til tross for noen små språkproblemer. Foto: Torun Viken)

Marias far, den fryktede Mr. Coronas, kan derimot absolutt motstå denne unge, norske sjømannen som har lagt sin elsk på datteren hans!

 
(Lars Espen kan brukes til mer enn å dirigere. Her som den fryktelige Mr.Coronas som synger Chan Chan. Foto: Torun Viken)

Akkompagnert av musikk som tydeligvis også falt i smak hos publikum, loste Ivar oss gjennom hele historien om Guren, men hvordan det ender får du ikke vite her. Enkelte ting må oppleves live!

 
(Fine tromboner har dem, og bra spiller dem! Kristin, Folke, Olav og Siri utfolder seg. Foto: 
Kjetil Steffensen)

Neste, og siste sjanse til å se og høre forestillingen: Caramba! Land i sikte! er på Koppang 10. november. Velkommen!

4 dager igjen!!

Guren (og ØMK) sin avreise til Cuba er rett rundt hjørnet. Lørdag 27/10 seiler frakteskipet M/S Cuba Libre mot Havanna, og om bord er Guren på vei til nye eventyr. Blir du med?

Forestillingen er finalen på latinprosjektet som ØMK har jobbet med i snart ett år, og nå er vi inne i den siste sluttspurten. Og den handler ikke bare om det musikalske. Det er mange detaljer som skal på plass, og med et begrenset budsjett gjelder det å være litt kreativ og selvhjulpen.


(Tau og gamle sjøfartseffekter kan man f. eks finne på et loft på Sørlandet.)


(Havnearbeiderne trenger noen kasser å bære på, og slikt kan snekres av rivningsmaterialer.)
 


(Baren Copabanana trenger et skikkelig skilt, og det er utrolig hva som kan ordnes på noen kveldstimer.)

Alt dette og mer til kan beskues i Kanonhallen på Løren førstkommende lørdag kl 18:00. Selvsagt akkompagnert av feiende latinmusikk, mange flotte soloprestasjoner og forhåpentligvis mer enn en god latter.

M/S Cuba Libre har plass til mange, så det er bare å bli med. Velkommen:)

Les mer i arkivet » Juli 2015 » Februar 2014 » Januar 2014
osterdolene

osterdolene

28, Oslo

Dette er en blogg om de 364 andre korpsdagene i året. Alle de dagene i året hvor vi gjør alt det folk flest ikke forbinder med oss. Denne bloggen skal ta deg med inn i kulissene, og vise deg hverdagen, gleden, alle de magiske øyeblikkene som gjør at mange har denne hobbyen et helt liv. Velkommen til Østerdølenes musikkorps i Oslo, korpset hvor spilleglede, allsidighet, musikalsk utvikling og sosial møteplass er viktige stikkord. Nå har vi fått smaken på å blande teater og musikk, og lage forestillinger hvor musikken står i fokus, men hvor vi også forteller en historie. Det skal alltid være morsomt å høre på/se på ØMK i aksjon! Og ikke minst: vi skal ha det veldig moro på scena.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits