Ekstremsportdagen.

Her om dagen kom programmet for 17.mai. Gjemt innimellom alle andre mer eller mindre viktige henvendelser i innboksen lå denne tilsynelatende uskyldige mailen merket "Program 17.mai". Som garvet i gamet er man ikke lenger så lettlurt, og kjenner verkende føtter og følelsesløse lepper lenge før vedlegget er åpnet. 17.mai som korpsmusiker er ekstremsport!

Oppmøte er 09:30 står det. På det tidspunktet har andre korpsvenner vært på beina i mange timer allerede. I det gamle korpset mitt (Elverum Janitsjarkorps) starter dagen med frokost klokken 06:00. Rundt bord med hvite duker spises det lekre snitter, og konjakk til morgenkaffen hører selvsagt med. Det er noe spesielt med å møte hverandre på dette tidspunktet med et "Gratulerer med dagen", og vite hva som ligger foran en. Jeg savner det!

Tilbake til Oslo. Programmet fyller en A4 side, og varer fram til 16:30. Nederst på arket står det: Vi har veldig lite tid på skole X, vær spesielt effektive her....Som om vi somler resten av dagen. Med korpsvenner over hele landet bet jeg meg merke i at Strinda ungdomskorps i Trondheim har felles lunsj i byen på nasjonaldagen. Det vil jeg tro er hyggelig. Lunsjen min den dagen blir nok en brødskive i bilen på vei fra et sted til et annet. Må bare huske å holde et godt tak i skiva:)  På en slik dag er fartsgrenser kun veiledende, og svingene kan fort bli litt krappe.

17.mai i Oslo er mye mer enn barnetoget på Karl Johan, og vi i ØMK tilhører "mer-delen". Vi spiller rundt om kring, og et av stedene vi er så heldige å få være er Maridalen. Du visste kanskje ikke det at bare noen få kilometer nord for Oslo sentrum ligger det ei lita bygd? Med 39 elever er det nok byens minste skole, men 17.mai-toget står det respekt av. Her er det hest og kjerre, blide unger og ei hel bygd som går bak oss på landeveien. Hvis det i tillegg er solskinn og fuglekvitter (ja, det er mulig å høre det oppe i Nordmarka) er livet bra. Vel framme på skolen blir korpset traktert på beste vis, og vi føler oss veldig godt ivaretatt. Nærmere hjemme kommer ikke en østerdøl i hovedstaden.

Etter en lang dag ville det sikkert vært naturlig å synke ned i sofaen, men nå er det vår tur til å feire dagen. Bedriver man ekstremsport, har man tross alt litt tæl.

Så når vi endelig sitter rundt bordet på et av byens vannhull og teller gnagsår nok en gang, er det i visshet om at vi har gjort en god innsats. Og hva skulle vi egentlig ellers ha brukt dagen til hvis vi ikke hadde spilt? Alle har vi bedrevet denne ekstremsporten fra barnsben av, og vet ikke om noe annet. Kanskje ønsker vi oss ikke noe annet heller:)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

osterdolene

osterdolene

26, Oslo

Dette er en blogg om de 364 andre korpsdagene i året. Alle de dagene i året hvor vi gjør alt det folk flest ikke forbinder med oss. Denne bloggen skal ta deg med inn i kulissene, og vise deg hverdagen, gleden, alle de magiske øyeblikkene som gjør at mange har denne hobbyen et helt liv. Velkommen til Østerdølenes musikkorps i Oslo, korpset hvor spilleglede, allsidighet, musikalsk utvikling og sosial møteplass er viktige stikkord. Nå har vi fått smaken på å blande teater og musikk, og lage forestillinger hvor musikken står i fokus, men hvor vi også forteller en historie. Det skal alltid være morsomt å høre på/se på ØMK i aksjon! Og ikke minst: vi skal ha det veldig moro på scena.

Kategorier

Arkiv

hits